Et lite barn
en liten kropp,
en liten hånd
som strekkes opp.
Du er et nydelig lite smykke.
Med dåpsdagen
hjertelig til lykke.
-
Et lys er tent
Noe stort er hendt
en skatt ble sendt
og landet
på vår jord
Et lys er tent
to øyne er
vendt
mot verdenfar og mor
-
Det største mysterium
er ikke mer
enn det: at en ørliten kropp
er våknet til jorden.
Den nyfødte ser
To luker i himlen går opp
Selv fem-trinns-raketter
og kjernefysikk
blir puslingers puslespill
når det nyfødte barn
med et eneste blikk
beviser at Gud er til.
[André Bjerke]
-
Du er latter
Du er varme
Du er min lykkeamulett
Du er glede
Du er kjærlighet
Du er det vakreste jeg har sett
På denne dag
jeg gir deg
et dikt på ferden
for å være mamma’n din
er den største glede i verden
-
Et lite barn i snøhvit drakt
ble båret til sin dåp.
foreldre hørte ord bli sagt
om Kristus, livets håp
De ønsket barnet gode kår.
De ønsket korsets tegn.
Et lite barn fikk silvått hår
av døpefontens regn.
Så kom den hvite luen på,
velsignet av en hånd.
Et barn med øyne himmelblå
fikk med seg hellig ånd.
Det skulle ut i livets strid.
Og hvem kan vite det
et menneske begrenset tid
vil få å hanskes med.
Det trengs såmenn foreldres bønn
for dem som engang var
en liten datter eller sønn
som de til dåpen bar.
-
En rose din mor og far fikk i gave,
fra selveste himmelens have.
Et barn ble lagt i deres favn,
og _______ ble hennes/hans navn.
-
De søte, bløte fingre små er som et puslespill
og det er rart å tenke på hva de en dag skal brukes til
-
Den nusselige skatt er trillrund, søt og sunn,
og flere ganger - helst hver natt skal han drikke med sin munn
-
Det bringer ro og trøst å få servert en skvett,
melkeflaske eller brøst, ja, det går ut på ett
-
En liten engel du er
En liten engel du er,
med små fingrer og tær.
Store, mørke øyne ser på meg,
lurer på; kjenner jeg deg?
Søte smilehull i hvert sitt kinn,
runde lår, ja du er god og trinn.
Mamma og pappa’s lille lykkesten,
et mykt kinn, så vakker og pen.
Et elsket barn, det er det du er,
og du skal vite; vi har deg så kjær.
Du er på vei inn i fremtiden du nå,
vi følger deg på veien du skal gå.
"Husk hvorhen du
vandrer på jord
Du er håpet til far og mor
Lat minnet skinne fra
ditt barndoms hjem
Da vil din vei bli lys
og du går stadig frem"
Mitt Lille Fristed En blogg om meg, mine og mitt ;) Velkommen innom og følg meg gjerne.
31. mars 2010
30. mars 2010
Pynt og servietter
Vi skal ha hvit duk, som det skal stemples fotavtrykk i blått på midten som en løper, på alle bordene, serviettene er jeg ikke helt sikker på ennå, men har jo fortsatt to måneder på meg i dag.
29. mars 2010
27. mars 2010
Bordkort
Har lagd et par forskjellige,
kommer til å legge inn bilder av andre bordkort jeg har lagd og.
Dette skal jeg bruke, etter mye prøving og feiling,
navnene skal lages sissix alfabet dies.
De er laget av lyseblått ark som jeg har brukt
Distress stempelpute i fargen broken china,
og stempelet er babyføtter kjøpt på Trendhuset.
Dette skal jeg bruke, etter mye prøving og feiling,
navnene skal lages sissix alfabet dies.
De er laget av lyseblått ark som jeg har brukt
Distress stempelpute i fargen broken china,
og stempelet er babyføtter kjøpt på Trendhuset.
26. mars 2010
Dikt til dåpsbarnet
en liten kropp,
en liten hånd som
strekkes opp.
Du er et nydelig
lite smykke.
Med dåpsdagen
hjertelig tillykke.
-
Med stor begeistring nå vi ser
familiens nye håp,
og glade kan vi feire her
den lilles barnedåp.
De bløte, søte fingre små
er som et puslespill -
og det er rart å tenke på,
hva de skal brukes til.
Familiens lille øyesten
vil hurtig bli så stor
og stå på sine egne ben
og si fram alle ord.
Den lille kjære ungen vår -
så lett skal vokse opp,
og bære fram det gode navn
til ære for sitt hjem.
Vår kjære fikk et prektig navn
i kirken nå i dag,
vi håper det nå blir til gavn
og fryd og velbehag.
-
En liten engel du er,
med små fingrer og tær.
Store, mørke øyne ser på meg,
lurer på; kjenner jeg deg?
Søte smilehull i hvert sitt kinn,
runde lår, ja du er god og trinn.
Mamma og pappa’s lille lykkesten,
et mykt kinn, så vakker og pen.
Et elsket barn, det er det du er,
og du skal vite; vi har deg så kjær.
Du er på vei inn i fremtiden du nå,
vi følger deg på veien du skal gå.
-
Det finnes en liten stjerne
som vil lyse på din vei,
som vil trenge gjennom mørket.
Den vil lyse kun for deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil følge deg på din vei,
gjennom livets mange stunder.
Den vil aldri svikte deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil spre glede på din vei.
Den vil alltid være til stede,
denne stjernen er kun for deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil lyse opp din vei.
Hvis den får så kan den love
at mørket aldri vil komme til deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil lyse på din vei,
som vil trenge gjennom mørket.
Den vil lyse kun for deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil følge deg på din vei,
gjennom livets mange stunder.
Den vil aldri svikte deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil spre glede på din vei.
Den vil alltid være til stede,
denne stjernen er kun for deg.
Det finnes en liten stjerne
som vil lyse opp din vei.
Hvis den får så kan den love
at mørket aldri vil komme til deg.
Til ettertanke...
Til ettertanke
En dag, da jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.
Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.
Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;
De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!
Han så på meg og sa;
Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.
Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.
Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.
Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,
For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.
I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.
Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.
På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;
hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.
Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.
Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.
Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.
Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .
Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.
Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.
Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!
Du har nå to muligheter;
1) Fortell denne historien videre til andre, eller
2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.
Som du kan se tok jeg valg nr 1.
Husk alltid;
VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !
KILDE: UKJENT
En dag, da jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.
Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham.
Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til ham, sa jeg;
De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!
Han så på meg og sa;
Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.
Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før.
Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme.
Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa,
For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.
I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen.
Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.
På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;
hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte.Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.
Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem.
Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes.
Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil.
Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige .
Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.
Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.
Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!
Du har nå to muligheter;
1) Fortell denne historien videre til andre, eller
2) Glem det, og oppfør deg som om det ikke rørte ved dine følelser.
Som du kan se tok jeg valg nr 1.
Husk alltid;
VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY !
KILDE: UKJENT
25. mars 2010
Dåp
Jeg holder på å planlegge dåpen til lille Sindre,
han skal døpes i Ferkingstad Kirke den 30.mai 2010.
Jeg holder på å lage innbydelser, bordkort, takkekort og lys med trykk av serviett.
Kommer til å legge ut bilder etter hvert som jeg har fått lage det og tatt bilder.
På menyen står det Koldtbord, til dessert er det Haugesund dessert eller Dronning Maud som den og heter, åsså blir det kaffi og kaker.
Jeg skal lage maten selv, med litt hjelp fra mamma og ei venninne.
han skal døpes i Ferkingstad Kirke den 30.mai 2010.
Jeg holder på å lage innbydelser, bordkort, takkekort og lys med trykk av serviett.
Kommer til å legge ut bilder etter hvert som jeg har fått lage det og tatt bilder.
På menyen står det Koldtbord, til dessert er det Haugesund dessert eller Dronning Maud som den og heter, åsså blir det kaffi og kaker.
Jeg skal lage maten selv, med litt hjelp fra mamma og ei venninne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)